top of page
Forfatterens bildeTrine Hegre
17. sep.

Regnet kan ikke skylle bort Jemens klagerop


Sommeren er for alvor over og temperaturen synker i takt med sollysets varighet. Det tikker mot oktober og markeringen av ett års krig i Gaza.  I Jemen er temperaturen fortsatt het med en klima-og ernæringskrise som har vokst i takt med krigens eskalering.   

Det er søndag 8. september. Houtienes talsperson Yahya Saree melder om at de har skutt ned en amerikansk drone som sirkulerte i Jemens luftrom. I følge Saree var det ingen tvil om at dronen hadde fiendtlige intensjoner. Dette var USAs 8 militære aksjon mot Houtiene over Jemens territorium.  

 

Houtiene har siden konflikten i Gaza brøt ut, vært tydelige i sin allianse med og for Palestina. Siden november i fjor har Houtiene målrettet gått til angrep på skipstrafikk som eies eller driftes av israelske selskaper, samt fartøy som er i allianse med Israel.

 

Den 11. januar kom FNs sikkerhetsråd med krav om at angrepene på skip i Rødehavet måtte opphøre umiddelbart. Dagen etter ble det foretatt et massivt amerikansk-britisk angrep mot Houtiene i Jemen. NATO definerte luftangrepene som defensive med et mål om å bevare navigasjonsfriheten i Rødehavet. Houtiene anså angrepet som barbarisk og lovet gjengjeldelse. Gruppen har holdt sitt ord, og har med våpenstøtte fra Iran stått bak nærmere 100 angrep i Rødehavet.  

 

Houtiene kontrollerer hovedstaden Sana og omtrent en tredjedel av Jemen, ved siden av den legitime regjeringen i landet. Houtiene er i allianse med Iran som bidrar med våpenstøtte. Den internasjonale anerkjente regjeringen består i dag av Presidental Leadship Council, som overtok makten etter president Hadi i april 2022.  Regjeringen støttes av Saudi-Arabia.  

 

Ustrategisk forsvarspolitikk  

USA har siden desember 2023 forsøkt å besvare Houtienes offensive handlinger i Rødehavet. Etter angrepene i Jemen desember 2023 uttalte USA at de ikke ønsket å komme i konflikt med Jemen. Nødvendige reaksjoner mot Houtienes angrep i Rødehavet kunne derimot ikke utelukkes.

 

USAs droner er av svært avansert karakter. Kostanden for en enkelt drone ligger på hele 30 millioner dollar. Det totale omfanget av raketter, militser og eksplosiver produsert i “kampen” mot Houtiene utgjør 260-257 millioner dollar i måneden. Den svimlende summen har derimot ikke gitt ønsket resultat. President Joe Biden har selv erkjent at angrepsstrategien ikke har vært særlig vellykket.    

 

Fra Houtienes side er svaret enkelt. Innovasjonen i Rødehavet vil opphøre dersom USA trekker seg ut av Israel og erklærer våpenhvile. USA gjemmer seg fortsatt bak sin såkalte defensive forsvarspolitikk og hevder at Houtiene driver “uforsvarlig terrorisme”.  

 

Den 18. mars 2024 publiserte NRK en artikkel hvor de hadde fått bekreftet fra Utenriksdepartementet at «Norge har hatt kontakt med Houtiene i lengre tid knyttet til konflikten og FNs fredsinnsats i Jemen». I samme korrespondanse kom det frem at Utenriksdepartementet hadde hatt møte med Houtiene i Oman, samt avlagt flere besøk i Sana. Årsaken til kontakten skal være Houtienes status som en terrororganisasjon. Samtaler med Houtiene har foregått på politisk nivå, hvor utenriksdepartementet har vært tydelig på at de fordømmer angrepene i Rødehavet. 

 

Samtidig som USA og Houtiene kaster droner mellom seg og FN fordømmer og forhandler, er terrorisme også et faktum internt i Jemen. I midten av august ble 16 statsforkjempere for sentralmakten drept, og 18 personer skadet som følge av et selvmordsattentat. Al-Queda in the Arabian Pensula (AQAP) har innrømmet at de stod bak operasjonen.    

 

AQAP er tilknyttet det internasjonale nettverket Al-Quida. Gruppen ble opprettet i 2009 ved en sammenslåing av den Saudi-arabiske og Jemenittiske delen av Al-Quida. De går også under navnet  “Ansar al-Sharia", Shariaens støttespillere. Gruppen er særlig aktiv i Sør-Jemen. 

 

Svak diplomati  

Den 19. Juli lyktes Houtiene å trenge inn i Israels luftrom hvor en drone landet i byen Tel Aviv. Dagen etter rettet Israel sitt første direkte angrep mot Jemen. Operasjonen var ikke rettet mot militære mål, men mot sivil infrastruktur.  

 

USA har siden krigens begynnelse hevdet at forhindring av regional eskalering er en diplomatisk prioritet. De faktiske forholdene vise derimot det motsatte, hvor også andre land har blitt trukket inn i konflikten. Dette gjelder særlig Syria og Libanon.  

 

Spørsmålet er hvor langt de såkalte defensive angrepene kan forsvares. USAs støtte til Israel fremstår som det høyeste prioriterte mål, og som dessverre nå har inkludert andre stater i Midtøsten. De 17 000 angrepen som har funnet sted siden krigens begynnelse svekker USAs lovnader om diplomatisk ansvar. Uttalelsen om at de ikke ønsker konflikt med Jemen er for lengst glemt og gjemt i skuffen av mislykkede innovasjoner.  

 

Sykdomsspredning og oversvømmelser  

Den 8. september publiserte UNICEF en ny rapport angående den humanitære situasjonen i Jemen for perioden januar-juni 2024.  

 

Utbruddet av tarmsykdommen kolera som startet i mars 2024 fortsetter å spre seg.  UNICEF har nedsatt en arbeidsgruppe i Sana med formål om å få kontroll over smittespredningen og iverksette nødvendige medisinske tiltak. Sammenlignet med 2023 er antall barn med feilernæring økt med 34 %. Matmangel og urent drikkevann er sentrale årsaker. Det er per i dag 980 0000 barn som er i desperat behov for humanitær bistand.  

 

Videre har Jemen de siste månedene vært utsatt for hardt vær. Store stormer og ekstreme nedbørsmengder har ført til massive oversvømmelser flere steder.  

I juli gikk 60 liv tapt, og mer enn 260 000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem. En nylig publiserte rapport av Climate Centre viser at opptil 8 millioner har blitt negativt påvirket av ekstremværet. De klimatiske forholdene har ført til ødeleggelser av medisinske fasiliteter, veinett og andre sentrale bygg. Videre bidrar de økte flyttestrømmene til at kolera-viruset sprer seg. Foruten om kontrollert militær aktivitet, regionale konflikter og terrorisme føyer også ekstremværet og klimatiske endringer seg på listen over truende faktorer som setter Jemens sivilbefolkning i fare. Nok en gang står jemenittene på bristepunktet til å drukne. "Heldigvis" er de omfavnet av hjelpeorganisasjoner som fremstår som deres svært nødvendige, men likevel svake livbøye.

 

Nødvendigheten av våpenhvile

Det er til dels betryggende at FN i det minste oppnår kontakt med Houtiene. Forhandlingenes historikk viser derimot at oppnådd enighet er kortvarig og uten særlig dokumentert positiv effekt. Det er stor sannsynlighet for at Houtiene også i årene som kommer vil beholde sin status som opprørsgruppe. Gruppen har det siste halve året ikke vist noe tegn til tilbaketrekking fra Rødehavet. Dette til tross for gjentakende innovasjoner fra ytre "fiender".

 

Jemen, Midtøsten og verdenssamfunnet er utvilsomt påvirket av den grusomme konflikten i Gaza. Første steg på vegen mot reelle forhandlinger angående styringen av Jemen krever våpenhvile mellom Israel og Palestina. I den forbindelse er det minst like viktig å stille spørsmål ved den omfattende våpeneksporten fra stormaktene. I det store bildet er det tross alt våpenforsyningen som legger til rette for at hard krigføring dessverre muliggjøres og opprettholdes.



Kilder



18 visninger

Comments

Commenting has been turned off.
bottom of page