Årelange konflikter og en humanitær katastrofe uten sidestykke. FN kaller Jemen for verdens verste humanitære krise. Romerne kalte landet Arabia Felix - det lykkelige arabia. Unik beliggenhet, venner og fiender, klankultur, sterke globale krefter. Bli kjent med Jemen her.
JEMEN
Tidslinje
En komprimert tidslinje med nøkkelpunkt i Jemens historie. Hold over boksene for å lese.
Riket omfattet i sin storhetstid store deler av Midtøsten. Det brøt sammen etter første verdenskrig, og ble i 1923 internasjonalt anerkjent som Tyrkia.
Osmansk rike
1517-1918
Nord-Jemen
1918-1990
Da Jemen gikk over til islam på 600-tallet ble området styrt av lokale dynastier og imamer, fram til det ble okkupert av osmanerne i 1517. Da det osmanske riket falt etter første verdenskrig og imam Yahya tok over, ble grenser mellom nord og sør godkjent.
Britisk koloni
1934-1967
Britene kolonialiserte Aden som en del av sin internasjonale handel av krydder og kaffe. Sør-Jemen var et "protektorat", hvor britene beskyttet klanene rundt Aden mot at de fikk drive sin virksomhet.
Den britiske innflytelsen gjaldt bare Sør-Jemen.
Borgerkrig
1962-1970
Krig mellom rojalister og republikanere. Egypt ønsket å være "leder av den arabiske verden", og så på Jemen som en god mulighet av ulike grunner. Egypt og republikanerne vant, og styrte landet fram til 1967. Israel og Saudi-Arabia var inkludert i krigen.
Sør-Jemen utviste britene, og innsatte sovjetiske. Landet ble holdt oppe av sovjetisk bistand i tillegg til våpenforsyning. Navnet ble endret til Den demokratiske folkerepublikken Jemen.
Marxistisk styre
1967-1886
Sør-Jemen
Etter at britene trakk seg ut, ble Sør-Jemen en selvstendig stat og fikk sin første president. Indre stridigheter i Sør-Jemen førte til borgerkrig og ny venstreorientert president. Staten var da en blanding av islamister og marxister.
1967-1990
Jemen samles
1990
Etter en kortvarig borgerkrig i sør i1986, sterke motsetninger, kamper på grensen i 1973 og 1979 og gjensidig innblanding i den annen stats indre anliggender, var begge land innstilt på en sammenslåing. President Saleh i nord ble president.
Houthi-bevegelsen
Houthiene var i utgangspunktet en teologisk ungdomsgruppe utsprunget fra zaidi-islamisme. Det startet med rolige demonstrasjoner fordi de følte seg undertrykt, men ble til voldelige sammenstøt med regjeringen spesielt i 2004. Houthiene styrer i dag store deler av landet.
1992-
Den arabiske vår
Store deler av befolkningen ønsket en ny lov som forbød presidenten å sitte ved makten på ubestemt tid, og både nord og sør følte seg undertrykt av regjeringen. Demonstrasjonene førte til ny president, forslag om ny grunnlov, valglov og inndeling av landet. Men urettferdigheten fortsatte.
2011
Houthienes kupp
Houthiene stilte krav til regjeringen, men ble ikke hørt. De fortsatte kampen, og i 2014 inntok de regjeringsbyggene sammen med den tidligere presidentens lojale hær. Presidentet flyktet til Saudi-Arabia.
2014-2015
Saudi-Arabia
Presidenten flyktet til Saudi-Arabia og skaffet hjelp. Saudiene kunne ikke la en makt i deres grenseområder fortsette, og fikk med seg gulfstatene og andre land for å gå til angrep mot houthiene. 150 krigsfly og 200 000 soldater ble sendt. 12 907 sivile ble drept i angrepet i 2015.
2015-
Iran
Irans deltagelse er omstridt. Selv sier Iran at de støtter houthiene ideologisk, men ikke militært. Beviser fra Jemen viser derimot at våpen kommer derfra.
2015-
Eskalerende konflikt
Etter angrepene i 2015, har krigen eskalert, og bragt regionens allerede fattige land inn i sultkatastrofe, vannmangel og økonomisk krise.
2015-
Våpenhvile
2. april startet en to måneders våpenhvile i forbindelse med ramadan. Dette har ikke stoppet, - men dempet, voldsnivået.
7. april erklærte presidenten at han går av, og et nytt presidentråd er opprettet. Saudi-Arabia har nå gitt 1 milliard dollar til landets økonomi.
April-juni 2022
Rødehavet
Houtiene anerkjenner ikke Israel som stat, og etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut, har fiendskapet mot Israel blitt forsterket. I sine angrep i Rødehavet fremholder Houtiene at deres mål er å angripe skip på vei mot Israel, og at de støtter Hamas i den pågående krigen.
Vår 2024
Partene i konflikten
Krigen i Jemen er kompleks. Det er kamper mellom venner og fiender og om hverandre. Landets myndigheter støttes militært av den Saudi-arabiske koalisjonen og kjemper mot Houthi-opprørerne med Iran som støtte. Al-Qaida og ISIL er sterke, og kjemper mot begge parter for å holde på sine områder. USA bidrar militært i kampen mot terrorisme, og har økonomiske avtaler med Saudi-Arabia for å sette fokus på dette. Emiratene er venner med Saudi-Arabia, men har også overtatt egne områder og står bak utviklingen av seperatistgruppen (STC).
Sunnier
Saudi-Arabia
Myndighetene
Gulfstatene GCC
De Forente Arabiske Emirater
USA
Frankrike
Storbritannia
USA aksjonerer mot AQAP
Seperatister
Anti-houthi-gruppe
Sunnier
AQAP
(Al-Qaeda i Jemen)
ISIL
Saudi-Arabia vs Iran
Sjiaer
Iran
Houthi-bevegelsen
Territoriell oversikt
Utløsende årsaker
til opprøret i Jemen
Fattigdom
Arbeidsledighet
Vannmangel
Korrupsjon
Mangel på demokrati
Mangel på politisk representasjon
Statskupp av Houthiene i 2014
Drivkrefter
i den komplekse krigen og humanitære situasjonen
Sultkatastrofe
Vannkatastrofe
Kolera og koronapandemi
Blokader hindrer humanitær bistand
Stor våpentetthet
Uroligheter i naboland som Somalia
Mistillit til regjeringen som bomber sivile i kampen mot terrororganisasjoner
Internasjonale bidrag i form av våpen
og militært utstyr
Verdens verste humanitære krise
FN har kalt konflikten i Jemen verdens største humanitære krise. I dag trenger mer enn 24 millioner mennesker humanitær hjelp, inkludert mer enn 12 millioner barn. Det vil si ca. 80% av befolkningen.
233 000 mennesker har mistet livet som følge av krigen og 400 000 livstruende underernærte. I tillegg dør et barn i Jemen hvert tiende minutt av sykdommer som kunne vært unngått.
Allerede før krigen eskalerte i 2015, var landet et av verdens fattigste. Nå er over 1 million mennesker smittet av kolera, og over 8 millioner risikerer å sulte. Ved inngangen til 2020 var over 3,6 millioner jemenitter internt fordrevne, ifølge Flyktninghjelpen.
Artikler
UNICEFs mål for 2022
366 358 barn innlagt for behandling for alvorlig akutt underernæring
2,5 millioner barn og kvinner får tilgang til helsetjenester
5,9 millioner mennesker nådde med kritiske WASH-forsyninger
6 millioner kvinner og barn får tilgang til kjønnsbasert voldsreduksjon, forebygging og respons
Ernæring
366 358 barn i alderen 6 til 59 måneder med alvorlig akutt
underernæring innlagt for
behandling
5 023 627 barn i alderen 6 til 59 måneder mottar
vitamin A-tilskudd hver sjette måned
Vann, sanitær og hygiene
-
6 800 000 mennesker får tilgang til en tilstrekkelig mengde trygt vann til drikke og husholdningsbehov
-
5 910 000 mennesker nådde med kritiske WASH-forsyninger
-
3 400 000 mennesker i humanitære situasjoner får tilgang til sikre metoder for avhending av ekskrementer
-
5.910.000 mennesker i humanitære situasjoner nådde med meldinger om passende hygienepraksis
Sosial beskyttelse
-
50 000 husstander nådd med UNICEF-finansierte humanitære pengeoverføringer med flere formål
Barnevern, GBViE og PSEA24
-
900 000 barn og foreldre/omsorgspersoner har tilgang til psykisk helse og psykososial støtte
-
6 000 000 kvinner, jenter og gutter som bruker kjønnsbasert vold risikerer å redusere, forebygge og/eller responsintervensjoner
-
1 900 000 personer som har tilgang til en safe og
-
tilgjengelig kanal for å rapportere seksuell utnyttelse og overgrep fra hjelpearbeidere
-
2 010 000 barn i områder berørt av landminer ogandre eksplosive våpen utstyrt med relevante
-
forebygging og/eller overlevende-hjelp intervensjoner
Helse
-
2 500 000 barn og kvinner får tilgang til primærhelse-omsorg i UNICEF-støttede fasiliteter
-
5 535 816 barn i alderen 0 til 59 måneder vaksinert mot polio
-
972 142 barn i alderen 0 til 11 måneder vaksinert mot meslinger (MCV1)
-
25 000 helseinstitusjonsansatte og samfunnshelsearbeidere utstyrt med personlig verneutstyr
Utdanning
-
500 000 barn får tilgang til formell eller ikke-formellutdanning, inkludert tidlig læring
-
800 000 barn mottar individuelt læremateriell
-
15 000 lærere mottar lærerinsentiver hver måned
UNICEFs finansieringskrav for 2022
Hurtigresponsmekanisme
Utviklingskommunikasjon
Klynge- og feltkommunikasjon
Sosial beskyttelse
Ernæring
Utdanning
Barnevern
4,56 mrd kr
Helse
Vann, sanitær og hygiene
Lytt
Se
Les
Ulykkelige Arabia - Verden etter Jemen
2020
Cecilie Hellestveit