FN og dets handlingsrom
I kjernen av FNs fredsbevarende arbeid ligger beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og forhindring av brudd på menneskerettighetene. Gjennom sanksjoner og resolusjoner kan sikkerhetsrådet aktivt jobbe for at stater respekterer internasjonal lov og vedtekter. FN har myndighet til å rette konkrete sanksjoner mot stater som bryter med menneskerettighetene. Norge har gjennom sin posisjon som medlem i sikkerhetsrådet i perioden 2020-2022 fremhevet seg selv som en sterk forsvarer av menneskerettighetene, flyktningkonvensjonen og folkeretten.
Les mer om Norges rolle og involvering under "Norge og Jemen".
Problemet med interne konflikter
FN ble etablert for å ivareta fred mellom stater. Det innebærer at FN operer med et begrenset handlingsrom når det oppstår konflikter internt i en stat. Etter at menneskerettighetene kom mer på agendaen ble det stilt spørsmål ved om FNs handlingsrom burde utvides, herunder om de også har et ansvar for å beskytte sivile befolkninger som påføres menneskerettighetsbrudd fra sine egne myndigheter. Et konkret utslag av denne debatten ble prinsippet «Responsibility to protect».
Responsibility to protect
Prinsippet ble vedtatt i 2005 og er i dag nedfelt som et folkerettslig prinsipp i The World Summit Outcome Document. Prinsippet gir territorialstaten ansvaret for å beskytte, og ved mangel på beskyttelse skal verdenssamfunnet bistå og reagere.
Spørsmålet er: har prinsippet spilt en betydning i praksis?
I følge Global Center for The Responsibility to Protect, har RtpP blitt henvist til i mer enn 80 vedtak fra FNs sikkerhetsråd i saker som har omhandlet kriser i Kongo, Libya, Somalia, Syria og Jemen. Prinsippet har blitt vist til i tematiske vedtak fra sikkerhetsrådet som har omhandlet forebygging av folkemord og væpnede konflikter, samt restriksjoner i relasjon til avtaler om våpen og styrker. Videre har prinsippet også blitt vist til i mer enn 50 resolusjoner fra menneskerettighetsrådet og i 13 vedtak fra FNs generalforsamling.
Tallene kan tyde på at prinsippet faktisk har en virkning, eller i minste fall blitt benyttet som et rettslig grunnlag i saker vedrørende krigsherjede land og manglende beskyttelse av sivilbefolkningen. Aktiv bruk av prinsippet er viktig- nettopp for å vise at kollektiv respons og reaksjoner mot brudd på ivaretakelse av sivilbefolkningen er mulig.
Menneskerettighetsbrudd i Jemen
Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter er særlig utfordrende i krigsherjede land. Forholdene rundt Jemen-konflikten med indirekte krigføring og bistand fra andre land gjør det vanskelig å stille enkeltperson til ansvar. Mangelen på uavhengige kilder er en annen faktor som vanskeliggjør rettsprosessene.
Les mer om krigsforbrytelser og straffeforfølging under "Krigsforbrytelser og ICC"
Et konkret eksempel på FNs arbeid med menneskerettighetene i Jemen er opprettelsen av GEE- Gruop of Eminent Experts. Gruppen ble opprettet av menneskerettigheztsrådet i 2017. Formålet med gruppen var å overvåke menneskerettighetsbrudd begått av alle parter som var involvert i Jemen-konflikten. Den 07. 10. 2021 stemte FNs menneskerettighetsråd mot å videreføre GEEs mandat, og arbeidet i Jemen ble avsluttet.
Drøye et par uker i forkant hadde menneskerettighetsrådet mottatt en statusrapport på forholdene i Jemen. Rapporten bekreftet alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett, folkerett og menneskerettighetene. Mer konkret var det tale om angrep på sivile og sivil eiendom, sult, tortur og seksuell- og kjønnsbasert vold. Avskaffelsen av gruppen fikk med god grunn lokale menneskerettighetsorganisasjoner og andre humanitære arbeidere til å reagere.
Tall fra Civilian Impact Monitoring og Flyktninghjelpene viste at antallet sivile ofre økte betraktelig. I følge Global Centre for Human Rights, ble det utøvd stort diplomatisk og politisk press fra Saudi-Arabia. Egyptiske Cairo Instisute for Human Rights Studies (CIHRS) var av samme oppfatning og har påpekt av avskaffelsen var et “åpenbart forsøk fra Saudi-Arabia og landets allierte på å sikre seg immunitet etter å ha blitt knyttet til krigsforbrytelser og andre forferdelige brudd på folkeretten i landet”.
GEE utgjorde en viktig mekanisme i arbeidet for å ikke bare å avdekke, men også kunne holde de involverte aktørene ansvarlige for rettighetsbrudd. Jemenittene er avhengig av at de rettighetsbruddene de påføres blir gjort kjent for det internasjonale samfunnet.
Kilder:
Bistandaktuelt (08.10.2021) Saudi-press for å avvikle etterforskning av krigsforbrytelser i Jemen?https://www.bistandsaktuelt.no/jemen-menneskerettigheter/saudi-press-for-a-avvikle-etterforskning-av-krigsforbrytelser-i-jemen/108785
Global Centre for the responsibility to react (Sist oppdatert 01.06.022) Yemen.https://www.globalr2p.org/countries/yemen/
Flyktninghjelpen (10.02.2022) Jemen: Antallet sivile ofre doblet etter at FN stanset uavhengig overvåking av konflikten https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2022/februar/antallet-sivile-ofre-doblet-i-jemen/
FN, (sist oppdatert 23.09.2021) Beskyttelse av sivile https://www.fn.no/norge-i-sikkerhetsraadet/beskyttelse-av-sivile
United Nations ( 28.08.2018) Yemen: United Nations Experts point to possible war crimes by parties to the conflict. https://www.ohchr.org/en/press-releases/2018/08/yemen-united-nations-experts-point-possible-war-crimes-parties-conflict?LangID=E&NewsID=23479
Comments