Krigsforbrytelser Krigsforbrytelser kan defineres som overgrep mot både militære og sivile mennesker og eiendom på okkupert område. Mer snevert er det tale om drap, mishandling eller deportasjon av sivilbefolkningen på okkupert område, eller forbrytelser mot menneskeheten.
Den internasjonale straffedomstolen ( ICC)
Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har myndighet til å etterforsker krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Her kan mistenkte stilles for retten hvor nasjonale domstoler ikke er villige eller i stand til å gjøre det. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltmennesker hvor det nasjonale rettsvesenet ikke er i stand til eller villig til å gjøre det.
Den internasjonale straffedomstolen kunne feire 20 års jubilee 1 juli 2022. Domstolen ble opprettet gjennom Roma-vedtektene i 1998, og trådte i kraft 2002 etter at 60 stater ratifiserte vedtektene. Domstolen har støtte fra 123 statsparter fra hele verden. Per i dag er det avsagt 31 saker i domstolen. 10 av dem har ført til domfellelse, 4 har blitt frifunnet. Det er fortsatt 17 saker som er under pågående etterforskning, blant annet konfliktene i Kongo og Ukraina.
Årsaken til den "lave" saksmengden er ressurshensyn og dets funksjon som internasjonal domstol. En slik rolle krever samarbeid mellom stater hvor domstolen i prosessen er avhengig av støtte fra det nasjonale rettsvesenet til å iverksette arrestordrer og innkallinger til vitner og lignende.
Domstolens involvering i Jemen-konflikten
FNs sikkerhetsråd kan melde inn saker for domstolen. Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Jemens regjering er alle anklaget av FN for mulige krigsforbrytelser og manglende beskyttelse av sivilbefolkningen.
Land som Storbritannia, Tyskland, USA og Frankrike har stilt med store våpensalg til Saudi-koalisjonen som beviselig har blitt brukt i Jemen-konflikten. I 2017 ble myndighetene i De forente arabiske emirater også anklaget for krigsforbrytelser, tortur og «vilkårlige angrep mot sivile» av organisasjonen OHR (The Arab Organisation for Human Rights in the UK). Samme år gikk også den britiske organisasjonen CAAT- Campaign Against Arm Trade til sak for å få prøvd lovligheten av Storbritannias våpensalg til Saudi-Arabia. Gruppen har tapt de første rundene i rettssystemet og har nå anket saken til Storbritannias høyesterett. Saken er satt til å bli behandlet i løpet av 2022.
Har Norge begått krigsforbrytelser?
Etter anklagene i 2017 krevde flere norske organisasjoner granskning av norsk våpeneksport til de krigførende partene. Til tross for dette valgte regjeringen i 2018 å opprettholde nye lisenser som hadde kommet til når det gjaldt eksport av militært materiell til landet. Regjeringen har i ettertid forsvart seg med at det ikke ble eksportert fysiske våpen. Det har utelukkende vært tale om B-materiell/annet militært utstyr. Gyldige lisenser for såkalt A-materiell, dødelig militært materiell som våpen og ammunisjon ble avsluttet i 2017.
På spørsmål i forbindelse med Stortingets årlige melding om norsk eksport av våpen og militært materiell i 2019 understrekte daværende utenriksminister Søreide at hun ikke kunne gi noen garantier, men at norske myndigheter hadde undersøkt så grundig de kunne.
Det kan likevel stilles spørsmål ved hvordan våpeneksporten kunne legitimeres fra start av. I 1959 vedtok Stortinget et vedtak at våpen og ammunisjon som er produsert i Norge, ikke skal selges til områder hvor det er krig eller trussel om krig eller til land hvor det er borgerkrig. Seniorforsker Sverre Lodgarrd ved Norsk utenrikspolitikk institutt mener at Norge brøt med vedtaket fra 1959.
Veien videre
Problemet med krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten, er at de sivile tapene så langt har blitt tolket som følgeskader og konsekvenser av våpensalgene, ikke som en direkte hensikt. Samtidig viser arbeidet og den kontakten med sivilbefolkningen som blant annet flyktninghjelpen og menneskerettighetsgrupper gjør at sivile påføres skader og tap av liv på åpen gate. En jemenitt fra byen Taiz uttalte i 2020 følgende:
"Jeg er en 60 år gammel mann og jeg opplever de verste årene av mitt liv. En jente ble drept på vei hjem en ettermiddag. En sjåfør ble skutt da han var på veg til markedet. En annen dag begynte en snikskytter å skyte på en bil ikke langt unna meg og en venn av meg. Vi måtte legge oss ned på bakken for å unngå å bli truffet"
Krigsforbrytelser er et faktum som bør få konsekvenser. Det forutsetter at de nasjonale og internasjonale rettpsinsitusjonene følger opp anklagene og iverksetter den nødvendige etterforskningen som kreves. Dette er en oppgave som krever samarbeid på tvers av landegrensene, hvor felles støtte til den internasjonale domstolen utgjør en viktig faktor for å nå det overordnet målet om retten til et liv i frihet fra krig.
Kilder
United Nations, The Arms Trade Treaty
Cecilie Hillestveit (2021) Ulykkelige Arabia, s 231
Dokumentarfilm av Alexandra Jousset, a CAPA production (19.09.2019) Jemen- Vestens blodige hender. Tilgjengelig på NRK.
Flyktninghjelpen (10.10.2020) To år etter fredsavtalen blir sivile fremdeles drept og såret i Jemenhttps://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2020/desember/to-ar-etter-fredsavtalen-blir-sivile-fremdeles-drept-og-saret-i-jemen/
Folk og forsvar , Krigsforbrytelser https://folkogforsvar.no/leksikon/krigsforbrytelser/
Malini Breivega (22. mars 2021. Sist oppdatert: 6. august 2021) Folk og forsvar. Våpnenes makt i Jemen https://folkogforsvar.no/vapnenes-makt-i-jemen/
Dagbladet, (27.11.2017) Emiratene innklaget til ICC-domstolen for krigsforbrytelser i Jemen https://www.dagbladet.no/nyheter/emiratene-innklaget-til-icc-domstolen-for-krigsforbrytelser-i-jemen/68923516
Rosenberg-Plyhn, Jannicke (publisert 27.06.2022) Fem ting du bør vite om den internasjonale straffedomstolen (ICC) https://www.fn.no/nyheter/fem-ting-du-boer-vite-om-den-internasjonale-straffedomstolen-icc
Comments