Det er 27 oktober. I det jeg våknet slo det meg at FN-dagen hadde gått meg hus forbi. En av FNs hovedoppgaver er å legge til rette for samarbeid i den internasjonale politikken og bidra til konfliktløsning. I en verden som strever med bærekraftig utvikling, global klimakrise et stort antall pågående konflikter, er det kanskje ikke så overraskende at tankene befinner seg et annet sted.
Den 17. oktober ble Jemen på nytt utsatt for et stort angrep av USA. Med den nye flytypen «Northdrop B-2 Spirit" angrep USA flere av Houtienes våpenlager. Dette er fly som har egenskapen av å ikke bli oppdaget på radar. En viktig del av krigføring har alltid vært å utslette motstanderes våpenlager for å redusere deres militære styrke. Det er i og for seg et bedre alternativ fremfor å angripe sivile hjem. Samtidig resulterer det i masseødeleggelse av areal som i lang tid fremover vil være en risiko for mennesker å oppholde seg i. Utsletting av jordsmonn og infrastruktur får betydelige konsekvenser og fører til at areal som kunne vært bebodd, dyrket og bidratt til matforsyning går tapt.
Et nyhetsbyrå fra Kiev meddelte forrige uke at Houtiene har brukt Russisk satellitt-data for å angripe skip i Rødehavet. Teknologien har blitt levert fra Russland til Iran, som er en viktig allianse for Houtiene, men også for Russland. Eksperter har i denne forbindelse uttalt at Russland ønsker å skape ustabilitet mellom Asia og Midtøsten, med formål om å skape problemer for USA. Med andre ord, konflikten i Gaza blir mer og mer verdensomspennende.
Konflikten mellom Israel og Libanon har også økt betraktelig i oktober, og særlig journalister befinner seg i risikosonen. De siste månedene har fem journalister blitt drept, og siden krigen på Gaza startet, har totalt 128 journalister og medarbeidere mistet livet. Ytringsfriheten fortrenges, og de som retter søkelyset mot urettferdige blir selv ofre.
Som jurist er jeg naturligvis opptatt av rettigheter og har ved min utdannelse avlagt ed på å «fremme rett og hindre urett». I en verden med pågående rettighetsbrudd uten sidestykke oppleves det som viktigere enn noen gang å stå opp for det som er riktig. En universell enighet i verdenspolitikken kan vanskelig oppnås mellom millioner av mennesker. Vi bærer med oss subjektive oppfattelser om hva som er rett og galt og hvordan verden burde være. Samtidig tror jeg det ligger en felles forståelse til grunn. Det vi alle i innerst inne egentlig er enige om, ønsker å kjempe for, men som vi sårt må stå på sidelinjen og betrakte svinner hen mellom røyken fra dronene: menneskerettighetene.
I krig er det som om alle rettsregler blir glemt. Det er som om uttrykket "i krig og kjærlighet er alt lov" fortrenger nedfelte vedtekter og traktater som nettopp legger begrensinger og føringer også i tilfeller av krig. Hva skjedde med Genèvekonvensjonenes prinsipper om humanitet og respekt for enkeltmennesket, forbudet mot tortur, gisler og tilfeldige drap? Hvor er virkningen til den internasjonale humanitærretten som har som mål å minimere menneskelige lidelser i væpnet konflikt?
Menneskerettighetene omfatter blant annet retten til liv, frihet, trygghet, skolegang, mat og vann, ytringsfrihet og religionsfrihet. Det er snakk om de helt prekære forholdene som gjør livet mulig å leve, eller i det hele tatt verdt å leve om det skal kalles et liv. Med uttrykket «i krig og kjærlighet er alt lov» siktet det til de virkemidler og metoder som brukes for å oppnå en fordel over en annen. Når alt er lov inkluderer det også uredelig metoder og forkastelig atferd. Og i dette ligger det skremmende, at metodene blir mer avanserte, uforutsigbare og overveldende.
Krig og kjærlighet har flere ting til felles. Den kan være svært utholdende, sårbar, påføre psykisk og fysisk skade og ikke minst gjennomføres etter egosentriske prinsipper. Hjemme i Norge har også konflikter i Midtøsten og Europa bidratt til demonstrasjoner og sterke uttalelser som ligger på grensen til rasisme og en neglisjering av menneskerettighetene. Midt i forsvaret eller valget om hvilken side man skal støtte, forsvinner respekten for enkeltmennesket. I forsvar av en nasjon til fordel for en annen, blir sivilbefolkningen undergravet og redusert til nasjonale objekter uten selvstendig verdi.
"I krig og kjærlighet” kan ikke alt være lov. Mennesket trenger regler, normer og moralske kompass for å navigere i en verden som i dag synes for kompleks for oss å håndtere. Kjærlig støtte skal ikke undertrykkes, men må fremsettes på en respektfull måte. Dette er nettopp kjærlighetens kjerne, når menneskelivet betraktes likeverdig uavhengig av nasjonalitet, sosial status, religion, kjønn, legning og etnisitet.
Uretten er uutholdelig, men trangen til å fremme rett må ikke få slippe taket. Slik den greske gudinnen Justitia løfter sitt sverd for rettshåndhevelse, dømmer rettferdig med sin vektskål og har bind foran øyene for å sikre upartiskhet, må vi som samfunnsborgere ikke glemme menneskerettighetene. Med Justitas symbol på rettferdighet håper jeg at neste års FN-dag ikke havner i skyggen av verdens elendighet., og at vi minner oss på kjærlighetens muligheter og ikke bare krigers utfordringer.
(Sist oppdatert 24.10.2024) Jemen – Siste nytt – NRK
(24.10.2024) https://reliefweb.int/report/yemen/yemen-battling-variant-poliovirus-outbreak-amid-humanitarian-crisis-enar
The kyriv independent (25.10.2024) Russia provided Yemen's Houthis with satellite data to attack vessels in Red Sea, WSJ reports
Comments