Houthiene på USAs terrorliste
Den 17. januar havnet houthiene på USAs terrorliste. Hvorfor og hva er formålet- og vil det få konsekvenser for jemenittene?
Bakgrunn
Houthiene var tidligere på terrorlisten da Donald Trump var president. Joe Biden opphevet terrorstemplingen i februar 2021, som et forsøk på å oppmuntre houthiene til å delta i diplomatiske samtaler med FN og nabolandene, samt å gjøre det enklere å få nødhjelp inn i Jemen. Houthiene fortsatte derimot i sitt vante spor, og gjennomførte tre målrettede angrep mot Emiratene i januar 2022.
Tusener av kryssermissiler og våpenladede droner ble først sendt mot grensen til De forente arabiske emirater. Sivile ble skadet i angrepet, hvorav tre ble drept. Det andre angrepet var mot flyplassen Abu Dhabi, en flyplass med mer en 32 000 reisende per dag. Det tredje angrepet fant sted da den israelske presidenten besøkte landet. USA vurderte at disse angrepene også var en direkte trussel mot dem, ettersom amerikanske våpenstasjoner var i samme område. Videre er Emiratene hjemstedet til mer enn 8 millioner immigranter, hvorav 65 000 er amerikanere.
Forespørsel om terrorstempling fra ambassaden i Emiratene
Etter angrepene utarbeidet ambassaden i Emiratene en rapport med oversikt over houthienes handlinger fra 2020-2022 med en konkret forespørsel til Washington om å terrorliste houthiene på nytt. I sin forespørsel ble det lagt vekt på at den regionale trusselen houthiene utgjør, men også globalt i lys av deres slagord: "Death to America, Death to Israel, Damn the Jews».
Talsperson for Houtiene uttalte følgende etter angrepene januar 2022:
«We have the power, the will, and the determination to strike in the UAE (Emiratene) and in Saudi Arabia. If it turns out that the Americans attacked in Yemen, or if they declare that they did, we will target the American interests wherever they may be.»
I sammenheng med Emiratenes forespørsel la også FNs ekspertgruppe i Jemen fram sine argument for å terrorliste houthiene. Det ble vist til at houthiene utøver fysisk og psykisk vold mot særlig kvinner og journalister, diskriminerer minoritetsgrupper, setter politiske aktivister i fengsel og blokkerer leveranse av humanitær bistand.
Kriteriene for USAs terrorliste
Det er tre kriterier som må være oppfylt for å havne på USAs terrorliste:
1. Utenlandsk/fremmed organisasjon som «forsvarer» sin nasjon.
Houthiene består utelukkende av nasjonale og lokale opprørere og kontrollerer store deler av Jemen.
2. Gjennomførte terrorhandlinger
Houthiene har angrepet flere områder hvor sivile oppholder seg og skadet store deler av infrastrukturen. Flyplasser og sentrale byer i Saudi-Arabia og Emiratene har vært konkrete mål. I tillegg til Houthienes allerede gjennomførte handlinger i 2022-2023, er det nå angrepene på kommersielle fartøy i Rødehavet som har funnet sted siden november 2023 og frem til dags dato som har vært den overveidende begrunnelsen for terrorlistingen. I pressemeldingen hvor terrorlistingen ble offentliggjort legger de amerikanske myndighetene vesentlig vekt på hvordan angrepen setter den globale verdenshandelen i fare, og at amerikanske økonomi og nasjonale sikkerheten er truet.
3. Terrorhandlingene må utgjøre en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet
Fra USAs synspunkt, men også uttalt av Houthiene selv, er de anti-amerikanske. I november 2021 bombet de blant annet en amerikansk ambassade i Jemen, og har over tid kommet med klare uttalelser om at de forakter amerikanske verdier og ide-grunnlag. Det er klart at houthiene anser USA som en av sine fiender.
Formål og virking
Formålet med terrorlistingen er å svekke Houthienes posisjon ved å vanskeligjøre tilgangen til militær finansiering. En beslutning om å terrorliste en gruppe blir effektivisert 30 dager etter vedtakelsestidspunktet. Sanksjonene mot Houthiene startet derav 16.02.2024.
Da beslutningen først ble kunngjort 17 januar responderte houthiene med følgende uttalelse i et intervju med nyhetsbyrået Al Jazeera: “Den amerikanske merkelappen vil ikke endre vår involvering i Gaza-konflikten. Angrepen i Rødehavet vil fortsette, dette for vise vår solidaritet og støtte til Palestina”.
Den tidligere stedfortredende lederen av den amerikanske ambassaden i Jemen, Nabeel Khory, er skeptisk til hvilken effekt terrorlistingen vil ha. Det forhold at Houthiene vil få begrenset tilgang til det internasjonale våpenmarkedet er noe Houthiene i dag ikke har, eller tidligere har hatt. De har frem til nå vært sterkt militært utrustet, særlig med hjelp fra Iran.
Iranske styrker er nå til stede i Jemen, og bistår med personell på bakken og gir informasjon om konkrete mål som skal angripes i Rødehavet. Den reelle svekkelsen av deres militære utrustning vil derfor kunne bli minimale. USA har samtidig mottatt kritikk for å ikke imøtegå Irans opprustning, dette for å unngå konfrontasjon. CENTCOM, en av hovedkommandoene i det amerikanske forsvarsdepartementet har uttalt at Irans forsyning av våpen til Houthiene er direkte brudd på folkeretten ved at de undergrave sikkerheten til internasjonal skipsfart og fri fly av handel. En større konfrontasjon mellom USA og Iran kan være i anmarsj, hvor NBC har meldt om cyberangrep på iransk-militære skip i Rødehavet.
Videre kan terrorlistingen føre til at Houthiene blir mer offensive i sine angrep. Houthiene er nådeløse i sin rekruttering, og sannsynlighet for at flere uskyldige barnesoldater blir rekruttert og drept, er stor. Videre er det fare for at hjelpeorganisasjoner som tidligere har kommet inn i Houthi-kontrollerte områder selv utviser større forsiktighet eller blir nektet adgang.
«Krigen mot terror»
Fra et historisk synspunkt har militære innovasjoner USA har gjennomført i Midtøsten for å utkjempe konkrete terrorgrupper vært en fiasko. Det eksisterer en anti-amerikansk holdning blant flere opprørsgrupper i regionen, en holdning USA var med å skape etter presidents Bush erklæring 20.september 2001 «krig mot terror». Ødeleggelsen av Irak etter invasjonen i 2003 og de mange sivile som måtte bøte med livet etter krigen mot Al-Qaida er skremmende erfaringer til ettertanke. Her førte tilsvarende sanksjoner om å forhindre tilgang på våpen, til at andre livsviktige varer og medisiner ikke kom inn i Irak, og at over 500 000 barn mistet livet. I forbindelse med terrorlistingen av houthiene har USA kanskje lært av sine feil. De amerikanske myndighetene har vært tydelige på at sanksjoneringen av houthiene ikke skal forverre sivilbefolkningens situasjon, og at kommersiell import av mat, medisiner og drivstoff skal fortsette som før.
Hvordan USA, Saudia-Arabia og deres allierte skal håndtere situasjonen i Jemen synes å være vanskelig. Slik Jon Nordenson skriver i boken «Fra opprør til kaos - Midtøsten etter den arabiske våren” (2018), virker det som om de innblandede landene har kjørt seg fast i Jemen, og ikke har noe strategi for å komme seg ut. Dette synes derimot å være en problemstilling for fremtiden. Akkurat nå har Jemen nok med houthiene. Gruppen som ikke synes å ville innse at de med sine eksterne angrep og provokasjon av verdenssamfunnet ødelegger landet sitt fra innsiden.
Kilder
NRK.no, (publisert 17.01.2024) https://www.nrk.no/nyheter/usa-setter-houthiene-pa-terrorlisten-igjen---1.16719563 Lastet ned 15.02.24
UAE-ambassaden, (Februar 2022)https://www.uae-embassy.org/sites/default/files/inline-files/Yemen%20White%20Paper_02-01-22_v4.pdf Lastet ned 15.02.2024
Aljazeera.com (publisert 17.01.2024) https://www.aljazeera.com/news/2024/1/17/biden-playing-with-fire-by-redesignating-yemens-houthis-as-terrorists Lastet ned 15.02.2024
Aljazeera.com (publisert 17.01.204) https://www.aljazeera.com/news/2024/1/17/us-redesignates-yemens-houthis-a-global-terrorist-group Lastet ned 15.02.2024
State.gov. (Publisert 17.01.2024) https://www.state.gov/terrorist-designation-of-the-houthis/ Lastet ned 15.02.2024
Nordenson, J (2018) Fra opprør til kaos, Midtøsten etter den arabiske våren. Universitetsforlaget, 2 opplag, Oslo
Iranintl.com (publisert 16.02.2023) https://www.iranintl.com/en/202402161330 Lastet ned 16.02.2024
留言